Tsehai – dikt til de som lengter


Truth


Until you have lost

your language

possessions

experiences

memories

your truth

Until you have

been stripped

of your skills

had to start

from the beginning

 

learning to

crawl like a child

 

not able to show your own children

your home, your talents, your temperature,

your coherent sentences

 

as long as you have never been renamed

stranger,

invader

 

become one

whom others must touch

with hand or comment

 

you will never understand.


-Tsehai

Å være migrant har mange konsekvenser. Først og fremst betyr det at du mister det du hadde av referanserammer, identitetsmarkører, språk. Du plasseres inn en ny ramme, der ord og uttrykk, regler og normer, klima og mat er fremmed. Mye av det du har lært på skolen og i livet kan miste sin relevans.

Du blir en fremmed. Du risikerer å miste deg selv. Uten noe eller noen å speile deg i.

Inntil du sakte klarer å bygge opp nye referanser, ny forståelse, nye relasjoner. Ny tilhørighet. Se ting fra en annen speilvinkel.

For mange forblir det likevel en sorg. Ingen på den nye plassen vet hvem du var før. Du savner minnebærere, dem som kan bekrefte din kunnskap, din sannhet. Du innehar talenter, kvaliteter, erfaringer og ferdigheter som er usynlig for majoritetsbefolkningen hvor du nå er kommet.

Ikke en gang din familie og venner kjenner til alt ved deg. De vet ikke om de delene som du måtte forlate, det speilbildet du måtte knuse da du reiste. De glemmer at du kan uttrykke deg raskere, dypere og morsommere på ditt eget språk. At du et annet sted er lommekjent, kan vise vei. De forstår ikke smerten over alt som blir borte i stakkato setninger, i oversettelser, i manglende begrep og referanser. Du behersker ikke deres, de behersker ikke ditt.

Du blir vurdert og dømt ut fra ordforråd, uttale, verdier og skikker i dette nye landet. Veid og funnet for lett. Ikke norsk nok. Eller, kanskje: Tung nok. Bra nok. Norsk nok.

De andre delene av deg etterspørres ikke. De kommer ikke fram, de blir sittende fast på tungen, i kroppen. Ensomheten kan gi sure oppstøt.

”What is the price you have paid for connectedness?”. ”Hva er prisen du har betalt for å oppleve tilhørighet”? spør en psykologkollega av meg. Hva er det du måtte gi slipp på, tone ned, fortrenge, for å forsøke å passe inn? Momentene ved innvandring og migrasjon som ofte er ordløse. Men samtidig livsviktige å formidle.

Heldigvis er det flere samtidsforfattere og poeter som beskriver ulike sider av dette fenomenet. Rupi Kaur sitt nydelig dikt om og til sin innvandrermor, ”Broken English”(2015), er et eksempel. Warsan Shire og Nayyirah Waheed sin poesi. Bøkene ”Amerikanah” (2013) av Chimamanda Ngozi Adichie, ”Ghana must Go” (2013) av Taiye Selasi og ”Born a Crime” (2016) av Trevor Noah tar for seg hvordan ens identitet preges av migrasjon og oppfatninger i nye kulturer og grupper. Mustafa Cans ”Tett inntil Dagene” (2014), Ivo de Figueiredos ”En fremmed ved mitt bord” (2016) og Jason Timbuktus ”En dråpe midnatt” (2016) tematiserer hvordan forfatterne forstår sine innvandrermødre og fedre i nytt lys etter å ha sett dem for seg i opprinnelseslandet, i sin egen kontekst. Det finnes også noen barnebøker på tema, som Julianne Moores ”My Mom is a Foreigner. But not to me” (2013) og Viveka Sjøgrens ”Den andre mammaen (2007).


Disse fortellingene kan gi trøst, styrke og bekreftelse til deg som opplever tomrommet, savnet, sorgen. Etter deg selv og ditt. I ordene og mellomrommene ligger en påminnelse om hva du kan, hva du har å tilby. Tekstene kan også gi bevissthet til dem som kun ser deg i lys av der du nå bor. Som tolker deg gjennom sitt eget speilbilde, sine egne perspektiver og oppfatninger, sine egne levde liv.

Kanskje vil de begynne å se deg fra nye vinkler, stille noen nye spørsmål, ha andre kommentarer. Kanskje husker de at de en gang selv var, eller skal bli, nye. Fremmede som savner sin sannhet og speilbilde. Kanskje vil de legge et nytt trykk på ordet ”velkommen”. Vel-kommen. For ”god”, ”dyktig”, ”fullstendig” og ”kompetent” er synonymer som knyttes til ordet ”vel”. Noe som anerkjenner dine tidligere erfaringer som gyldige og etterlengtet dit hvor du nå er ankommet. Noe å speile deg i.

 

lillcloseup_test
Lill Salole er cand. polit. i psykologi og forfatter, og har blant annet skrevet boka Krysskulturelle barn og unge (2011). I sitt arbeid utforsker hun temaer som språk,  tilhørighet, identitet, oppvekst og familierelasjoner i en migrasjonskontekst. Hun har i mange år jobbet mot kontroll, vold, tvangsekteskap og utenforskap hos unge med kulturell minoritetsbakgrunn. Diktene sine signerer Lill med mellomnavnet Tsehai, som er amharisk og betyr Solskinn.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s